Karmsund Havn og Haugesund Cargo Terminals (Husøy): et utstillingsvindu for fremtidens havn!

Karmsund Havn skal i løpet av 2017 igangsette en storstilt utbygging av godshavnen på Husøy i Karmøy Kommune. En investering som beløper seg til rundt 300 millioner kroner. Karmøy Kommune har vært en meget dyktig tilrettelegger så langt og skal også bidra med tilrettelegging i neste fase av prosjektet. Over 700.000 kubikk masse hentes ut i områder i tilknytning til godshavnen, og brukes til utfylling i sjø. Totalt vil det opparbeides ca. 220 dekar nytt areal. I planlegging av utbyggingen og oppgraderingen av havnen, tenkes det fremtidsrettet. Karmsund Havn skal bygge en havn som er høyteknologisk, effektiv og miljøvennlig.

«Vi skal bygge et
utstillingsvindu for fremtidens havn».

 

Bekymring over klimaendringene står høyt på agendaen verden over. FNs klimapanel slår fast at dersom verden fortsetter med klimagassutslipp som før, vil gjennomsnittstemperaturen i 2100 ha økt med 4,3 grader. Verden er klar for å ta dette på alvor, og 4. november trer den historiske Parisavtalen, hvor alle verdens land forplikter seg til å kutte i klimagassutslipp, i kraft.

lean_clean_green

Som et tilsvar til Parisavtalen, har den globale organisasjonen for verdens skipseiere, International Chamber of Shipping (ICS), foreslått at en detaljert, forpliktende plan for ytterligere reduksjon i CO2 utslipp utarbeides for sektoren. Shipping har allerede en god historikk på kutt, data fra 2014 viser at shipping har redusert sine totale CO2 utslipp med over 10 % på fem år, på tross av vekst i segmentet.

«Dette forteller oss at shipping er sitt ansvar bevisst,
og Karmsund Havn ønsker å være både en tilrettelegger
og pådriver for å sette miljøperspektivet høyt på dagsorden både regionalt og nasjonalt».

 

Samtidig med de store klimautfordringene, står verdens foran det som kalles den fjerde industrielle revolusjon (Industri 4.0). Denne revolusjonen innebærer en digitalisering og automatisering, og begrepet “en utvikling der internett smelter sammen med produksjon og produkter” blir hyppig brukt i beskrivelsen. Marintek har lansert begrepet Shipping 4.0, som representerer den raskt økende digitaliseringen og automatiseringen i bransjen.

I skjæringspunktet mellom miljøfokus og ny teknologi, skjer det mye spennende. Karmsund Havn har med tanke på dette valgt “Lean, clean and green” som en rettesnor i sitt arbeid. I det ligger det blant annet målsetninger om å være effektiv, rimelig å enkel, være ryddig og ren, bruke mindre energi og bruke mest mulig fornybar energi. Fokus på miljø skal ikke gå på bekostning av en effektiv, økonomisk drift. Karmsund Havn ser på en rekke teknologiske løsninger, som vil gi en svært effektiv og miljøvennlig havn. Havnens prosjekt innenfor teknologi, effektiviet og miljø har fått navnet «Intelliport» – intelligent port system.

skjermbilde-2016-11-04-21-00-09

Vakumfortøying
Trafikkhavnen på Husøy ligger midt i hovedskipsleden på Vestlandet, noe som gir tilnærmet null deviasjon, og potensial for svært effektive anløp. For å utnytte dette potensiale best mulig, planlegger Karmsund Havn å installere vakumfortøyning.

I dag er vakumfortøyning i bruk tre steder i Norge. To av stedene er i Sognefjorden, nærmere bestemt i Lavik og Oppedal. På ferjestrekningen Lavik-Oppedal går Norges første batteriferje, Ampere. Ferjen har kun 10 minutter til kai, så for å få ladet batteriene mest mulig, er effektiv fortøyning med påfølgende rask oppstart av lading svært viktig. Det siste stedet med vakumfortøyning i bruk er utskipingshavna til jernmalmprodusenten LKAB i Narvik.

Vakumfortøyningssystemene er levert av selskapet Cavotec. De har patent på teknologien, som gjør at et stort skip, som eksempelvis bulkskipene som anløper i Narvik, kan fortøyes på utrolige 40 sekunder, mot 30-40 minutt med tradisjonelle trosser. Når tradisjonell fortøying og losskasting i tillegg er forbundet med risiko for mannskapet som utfører operasjonene, er Karsmund Havn ikke i tvil om at vakumfortøyning er fremtiden.

I samarbeid med Wärtsila har Cavotec nylig presentert neste generasjons vakumfortøyning, som både fortøyer og lader batteridrevne skip i en og samme operasjon. Systemet sikter seg først og fremst inn på batteriferjer, men er også interessant for godshavner, for å tilrettelegge for elektrifisering av andre skip.

Drivstoff
I tillegg til å kunne tilby induksjonslading for batteriskip, ønsker Karmsund Havn å legge til rette for andre typer miljøvennlig drivstoff. Norlines, en av linjene som går i havnen i dag anløper allerede Husøy fast med sine to LNG-skip Kvitbjørn og Kvitnos. I forhold til skipene som ble erstattet benytter disse LNG-skipene 18 % mindre energi. CO2-utslippene reduseres med 38 %, NOx-utslippene med 90 %, mens SOx- og partikkelutslipp reduseres komplett med 100 %. En LNG-tank som tilgjengeliggjør bunkring for LNG-skip planlegges i havnen.

For eldre skip kan biodrivstoff være et alternativ. Eksempelvis HVO (Hydrotreated Vegetable Oil) som er en relativt ny form for biodrivstoff. Denne produksjonsmetoden lager et biodrivstoff av svært god kvalitet som kan brukes direkte i eksisterende motorer. HVO lages av ulike vegetabilske oljer og slakteavfall. Karmsund havn ønsker å se på muligheter for å tilby bunkring også av biodrivstoff.

Karmsund Havn har stor tro på at tilgjengelighet er et viktig moment for at rederiene skal velge miljøvennlige alternativer.

«Karmsund Havn skal ikke bare være en tilrettelegger,
men også en pådriver for at aktører i havnen skal ta miljøvennlige valg».

 

Lys
En bevisst lysbruk i havnen har flere fordeler. Ved soneinndeling kan man velge å bruke lys kun i de sonene det arbeides i. Dette gir store energibesparelser fremfor å lyssette hele havnen på kveldstid. Det er også mer skånsomt i forhold til havnens naboer. Ettersom  havnearealet blir større, vil dette bli et enda viktigere punkt.

Det er mange muligheter for å igangsette bevisst lysbruk. En kan enkelt dele inn i soner, som settes opp med styring fra mobil, slik at terminalarbeidere selv kan velge å skru på lys i de aktuelle sonene det skal jobbes i. En kan også sette opp sensorer som tenner lys ved bevegelse etc. Ønsker en enda mer automatiserte systemer har bl.a. ASC Energy lansert komplekse systemer som selv oppfatter lysbehovet i hver enkelt sone ut i fra aktivitet og lysforhold, og styrer lyset deretter.

En forholdsvis enkel måte å spare energi på lysbruk på, er og kun bruke ledlys. Dette er en investering som Karmsund Havn tar i forbindelse med utbyggingen, som vil gi redusert energibehov og raskere av/på styring av lys.

Havnekran
Et av hovedfokusene i planarbeidet med Husøy-utbyggingen, er effektivitet. For å få til effektive operasjoner under lasting og lossing av skip, er det nødvendig å investere i havnekran. Dette er også sterkt signalisert fra brukerne av havnen. Karmsund Havn ser det som naturlig å se på miljøvennlige, elektriske havnekraner, som kun kjøres på diesel under enkelte operasjoner. Karmsund Havn vil vurdere flere kraner på sikt, da havnen håndterer svært mange ulike typer last og store volumer, noe som gjør at en trenger flere kraner for å kunne ha høyest mulig effektivitet.

Terminalkjøretøy
Inne på terminalen finnes ulike kjøretøy som flytter gods, bl.a. terminaltraktorer og trucker. Også disse skal være en del av Karmsund Havns miljøvennlige profil, gjerne som elektriske kjøretøy. Utviklingen av autonome (førerløse) kjøretøy skjer i rekordfart, og etter hvert som disse testes ut, vil Karmsund Havn følge utviklingen tett, og se på muligheten for bruk av innovative kjøretøy inne på terminalen.

Automatisert gate
For å effektivisere henting og levering av gods, vil Karmsund Havn investere i en automatisert innkjøringsgate på terminalen. I et slikt system er biler som skal inn på terminalen forhåndmeldt med bilnummer, fører og eventuelt nummer på container eller tralle som skal leveres. Når bilen kommer kjørende mot havnen, vil den passere en portal, som avleser skilt og sjekker dette opp mot den informasjonen som er forhåndsmeldt i systemet. Ved samsvar, vil porten åpne seg, og bilen kan passere. Terminaloperatører har da fått beskjed om at gitte lastebil er på vei inn for å hente en gitt container, og kan hente og klargjøre denne. Erfaringer fra andre havner viser at man med smarte systemer kan redusere tiden lastebiler oppholder seg på terminalen med 50%. Dette gir en positiv miljøeffekt, i tillegg til at det øker effektiviteten og kapasiteten for både transportørene og havnen.
Videre så vil godset fotograferes inn og ut av havnen, slik at eventuelle skader og claims kan håndteres på en mer effektiv måte enn tidligere.

skjermbilde-2016-11-04-21-03-09

IT
For å nå målet om å være en svært effektiv havn, er gode IT-systemer en åpenbar forutsetning.  Moderne EDI og API løsninger er et must for en effektiv og fremtidsrettet havn.

API-løsninger
API hjelper til med informasjonsutveksling mellom terminalselskap/ rederi, bedrift (vareeier) og havn i sanntid. Det kan være informasjon om transport, bestilling og betaling på ulike tjenester. Med API løsninger bestemmer kunden bestemmer selv når den vil hente informasjonen, som for øvrig alltid er oppdatert. Det skaper en bedre kundeopplevelse. Kunden får full oversikt over sine bestillinger/ gods og kostnader rett inn i sitt system; kunden trenger ikke å logge inn i noen av våre systemer for å sjekke status. Veien fra bestilling til status på forsendelsen går mye raskere (ref. Pakkesporing hos Posten eller Bring).

EDI-løsninger
EDI (Electronic Data Interchange) er elektronisk overføring av strukturerte data mellom organisasjoner. Det brukes til å overføre elektroniske dokumenter eller forretningsdata fra en datamaskin til en annen datamaskin, dvs. fra en handelspartner til en annen handelspartner uten menneskelig inngripen. EDI er en integrasjonsløsning som kan samkjøres med API. EDI er en felles betegnelse som fungerer på tvers av systemene til alle logistikkselskaper, og forutsetter at kunden har et enkelt dataprogram tilgjengelig for merking, generering og oversendelse av sendingsinformasjon. De fleste logistikkselskaper (transportører) har i dag velutviklede EDI løsninger. Karmsund Havn må besørge at våre systemer kan linkes opp mot disse, slik at vi blir en del av et effektivt logistikkledd.

Energiknutepunkt.
At havnene i fremtiden vil være et viktig energiknutepunkt, er det bred enighet om. I forslag til NTP mener transportetatene at en bør se på en tilskuddsordning for å støtte investeringer for utvikling av effektive og miljømessig gode havner. Her er havner som kan utvikles til et energiknutepunkt særskilt nevnt. Kystverket legger i begrepet “energiknutepunkt”, i følge sin årsrapport for 2015, at  havner som energiknutepunkt, gir skip tilgang til ladeinfrastruktur, landstrøm og miljøvennlig drivstoff. Alt dette ønsker Karmsund Havn og realisere. I tillegg er det også aktuelt å se på ladeinfrastruktur for trekkvogner, biler og terminalkjøretøy, som også forventes å tas i bruk snarlig.

For å kunne være et energiknutepunkt, er en helt avhengig av en svært stor tilgang på strøm. Karmsund Havn har god dialog med samarbeidspartnere om dette, og det skal etableres en sekundærstasjon i nærheten av Husøy.  Med et fremtidsrettet blikk, er det også naturlig å se på andre, fornybare strømkilder. Et eksempel på å tenke nytt ser vi i India, hvor de 12 største havnene installerer solcellepanel, men på våre breddegrader er både vind- og bølgekraft like interessant.

Veien videre
I vurderingen av hvilke løsninger som skal innføres, er det viktig å tenke de lange tankene. Vi skal ikke bare bygge en havn som er moderne i dag, vi skal være vågale og fremoverlente,
– og bygge en havn for fremtiden. Dette ønsker vi å gjøre i samarbeid med andre aktører. Leverandører og utviklere av innovativ og miljøvennlig teknologi er interessante samarbeidspartnere.

For at utviklingen av havnen skal være i tråd med slik brukerne ser for seg deres behov i fremtiden, er det nedsatt en styringsgruppe hvor noen av de største brukerne av havnen og viktige samarbeidspartnere er representert. Slik skaffer en seg verdifulle innspill, og ønsker å sikre at retningen styres mot effektive, kapasitetsøkende teknologiske løsninger som brukerne ønsker å benytte seg av.

CM_dekke

Scenario
Om noen år kan en se for seg følgende scenario på Husøy;

Et hybrid  linjeskip som går på el- og diesel med containerlast fra Rotterdam nærmer seg Husøy en mørk oktoberkveld. På forhånd har rederiet registrert i sitt system hvilken last som er om bord, og hvor lasten skal videre. Denne informasjonen havner, takket være integrasjoner, automatisk i Karmsund Havns Logistikksentral sitt system. Logistikksentralen har i sanntid oversikt over skipets posisjon og forventet anløpstid. Gjennom Kystverkets SafeSeaNet, et internettbasert meldingssystem hvor skipsfarten sender pliktige ankomst- og avgangsopplysninger til norske myndigheter og havner, kommer viktig informasjon automatisk inn i Karmsund Havns systemer.

Transportøren som har ansvar for å få lasten ut fra havnen og videre til mottaker, kan gjennom sin integrasjon med systemet, også se forventet anløpstid på skipet, og etter det planlegge transporten i sitt system. Der ligger informasjon om hvilken bil og fører som skal hente container CBHU 307526 8 på Husøy og frakte den med bil over Rogfast til mottaker på Kvitsøy. Denne informasjonen havner også automatisk i Karmsund Havns logistikksentrals system.

Når skipet er en halvmeter fra kaien, kommer armene på vakumfortøyningssystemet ut, starter induksjonsladningen og suger tak i skipssiden. På 40 sekunder ligger skipet til kai, og lader batteripakkene sine. Lysene i kaisonen hvor skipet ligger skrur seg på, og Karmsund Havns elektriske havnekraner losser skipet for containere, som plasseres i containerdepot nr. 2. Både rederiet og transportøren kan se i sine systemer at containerne er ankommet Husøy og står plassert i containerdepot 2. Mottaker av containeren kan gjennom webportal se at “din last er ankommet Husøy 24.oktober, kl. 22.18. Forventet opphenting for videre transport 25.oktober kl. 07.20”. Har mottaker valgt SMS-varsel, vil den også få varsel på telefonen. Mottaker ser at dette stemmer godt med hans ønske om at containeren skal ankomme hans bedrift ca 08.00 dagen etter.

Kl 07.20 neste morgen kommer transportørens elektriske lastebil kjørende mot Husøy for å hente Container CBHU 307526 8. Han kjører først gjennom en portal, som automatisk leser av skiltet, og kontrollerer dette opp mot forhåndsmeldte biler. Ettersom bilen er meldt med ankomst på gitt tidspunkt, får sjåføren grønt lys, hurtigporten inn på området åpner seg, og sjåføren får melding om å stille seg på oppstillingsplass 4. Samtidig går det melding i systemet om at bilen er på vei inn til oppstillingsplass 4, og skal hente container CBHU 307526 8. Et autonomt kjøretøy for containerflytting henter containeren i containerdepotet, og kjører det mot oppstillingsplass 4. Container CBHU 307526 8 plasseres på lastebilen, som så kjører mot utgaten i hurtigporten. Her leses lastebilens skilt og containernummer i en portal, og containeren fotograferes for å dokumentere tilstand ved forlating av området.. Systemet tar en sjekk på at lastebilens nummerskilt og containernummer stemmer overens med forhåndsmelding og åpner porten. 07.30 forlater lastebilen område med container CBHU 307526 8, og setter kursen mot Kvitsøy, hvor containeren ankommer mottaker 30 minutter senere.

Tekst: Tine Osmundsen og Tore Gautesen.
Foto av masterplan: Tor Inge Vormedal
Foto av containerskip til kai: Karmsund Havn IKS

Tilbake

Postet: 4. november, 2016 – Sist oppdatert: 7. november, 2016